Forlaget skriv om denne boka:
Peder Anker (1749-1824) var landets fremste finansfyrste da han i november 1814 ble utnevnt til Norges første statsminister i Stockholm. Skillet mellom politikk og næringsinteresser ble den gangen ikke trukket like skarpt som i dag, men stormannen skulle likevel få merke at ikke alle hans roller like lett lot seg kombinere.
Som dansk-norsk embetsmann, nøkkelfigur i Christianias handelspatrisiat og Eidsvollforsamlingens første president - for å nevne noe - var Peder Anker en kompleks aktør i en av norgeshistoriens mest kritiske faser. Ved overgangen fra dansk-norsk enevelde til svensk-norsk union kunne avstanden være kort mellom det å bli ansett som sann patriot - og forræder. Anker ble en omdiskutert brobygger til naboriket og arvefienden Sverige. I konflikten mellom overbevisninger, interesser og roller skulle han oppleve knallhard kritikk både mot sine personlige forbindelser og sine politiske handlinger.
Abonnér
